Intervjurom B, 25. oktober

Steinar Kroll tenner taklyset, henger fra seg frakken, setter seg og slår av flymodus på mobilen. Umiddelbart plinger det inn en melding: «Avhør av Svein Robert Kile må utsettes fordi advokat Møller ikke er ledig før onsdag. Beklager sen beskjed, håper du ikke er reist enda. W.»

For satan, selvfølgelig er han reist for lengst. Men det er jo typisk kontorrotta Wongraven å tro at arbeidsdagen hans begynner klokka ni, selv når han skal i felt. Og nå forventer nok mister W. at han skal vende nebbet hjemover. Men ikke faen. Det vil være mye mer produktivt å bruke tida til noen «uformelle samtaler» med denne Kile.

Han starter PC-en og gløtter over notatene han gjorde da han bladra gjennom sakspapirene på flyet: «Svein Robert Kile, tjueåtte år, fra liten bygd i Indre Agder. Bor hos mor. Dysfunksjonell oppvekst i hyperreligiøst hjem. Seksuell avviker. Har stalket drapsoffer. Observert ved åsted både før og etter skyting. Ingen andre mistenkte.»

Bingo! Du trenger ikke akkurat være Mensa-medlem for å løse denne «krimgåta». Hvis det ser ut som en and, svømmer som en and og kvekker som en and, så er det garantert en and. Det media har kalt Birkemyr-saken, er en klassisk stalker-affære. Seksuelt umoden mann legger sin elsk på ung kvinne. Luller seg inn i en fantasi om at tiltrekninga er gjensidig, og klikker når han brutalt blir avvist.

Han går ut og skyver skiltet på døra over på «Opptatt». «Intervjurom B», symptomatisk nok. For politiet driver ikke med avhør lenger, men intervjuer. Der den mistenkte får sitte og forklare seg fritt, med all verdens tid til å etablere alternative fakta, mens de politisk korrekte fjompenissene i Politidirektoratet ikke er i stand til å fatte hvorfor oppklaringsprosenten stuper.

Han vinker til seg den første uniformerte konstabelen som kommer forbi, og peker på to polstra stoler.

– Få bytta ut de der med én med hardt sete! Vi skal ikke ha noen jævla kosestund.

Tresmak i ræva hjelper alltid på når det gjelder å holde folk ubekvemme.